Ne kete qytet ku te mençur s’ka, veç te çmendur qe femijet luajne me te.
Me mendje te thelle qe ne pa fund dije udheton, si nje femije ne boten e lojes ne kale prej druni kaleron.
Me sy skifteri dhe dije e urtesi sa universi,
ne lojen femirore ai fsheh shqetesimin qe e mban ne zemer?
Nuk e kam ndremend te bejne anlizen e thelle te kesaj poezie, boll ishte qe e pershtata ne shqip, ama nje gje do ta kerkoj! Kujtoje per momentin ate njeriun qe krejt qyteti e njeh si te çmendur!
Ai mund te ishte KY, ai valle mos je ti!? Ai te cilin nuk e kuptojne te tjeret edhe e tallin te tjeret, e perqeshin, e nençmojne, e TI vete je KY, qe lundron ne universin e urtesise i lumtur si nje femije! Allahu im, meshirohu mbi neve! Amin!
No comments:
Post a Comment